Kjære kamerater og venner av 1 mai.
I dag – mens vi heiser flagg og går i tog - blir 70 sivile mennesker drept eller lemlesta av landminer.
I dag – mens vi spiser og koser oss - får 1.500 spedbarn HIV, gjennom å bli smitta av mora si.
I dag – mens vi samles på en dag til ettertanke – dør 30 000 barn av sykdommer du og jeg er vaksinert mot.
1. mai er solidaritetens dag.
Vår solidaritet skal favne de fattige.
Favne de undertrykte.
Favne de forfulgte.
Og mens solidariteten i forrige århundre mest handla om at arbeiderne i Norge løfta seg sjøl og hverandre i flokk- ut av fattigdom og inn i velferdsamfunnet.
Så vil dette århundret kreve solidaritet med de som ikke er så heldige å være arbeidere; de som har falt utafor, og med arbeidere og fattige og undertrykte mennesker over hele verden.
Fordi vi har det godt i Norge har vi et enda større ansvar for å vise solidaritet med de som ikke er like heldige.
Hver dag dør 30 000 barn av sult.
Vi i Europa spiser hvert år is for like mye penger som det ville kostet å gi alle i verden rent drikkevann.
Ikke mer enn det skal til for å gi millioner av mennesker vann som ikke bærer med seg kolera, parasitter og dødelige gifter.
Men likevel klarer vi det ikke.
- Man sier det er fattigdommens ætt.
Så sant et ord.
De eier ikke engang denne plett som de bebor,
først når de dør, så får de eierett til seks fot jord.
Dette skrev Rudolf Nilsen i 1925.
Det er hentet fra et dikt som handler om hvordan vi i Norge var fattige,
men Rudolf Nilsen sier i diktet at han tror på framtida, og at vi vil skape et samfunn der alle har gode kår.
Han skriver:
Og derfor er min sang en sang til dig om femti år:
du fulgte ætten på dens nye vei mot andre kår,
du var så lykkelig å være mig i denne vår!
Du så min drøm få liv.
Du så vår ætt bli rik og sund.
Du fant dig ikke selv en rolig plett, en alders lund,
før hele ætten hadde fått sin rett til gård og grunn.
Rudolf Nilsen fikk på mange måter rett.
Norske ungdommer lærer nå at Norge blir kåret til verdens beste land å bo i, år etter år.
Arbeiderbevegelsen har alltid kjempet mot urettferdighet, mot at noens overflod hindrer andres oppreisning, mot misbruk av makt og midler.
Nå er det først og fremst utenfor Norge den største urettferdigheten skjer.
Flere sulter i dag enn for 10 år siden
Vi ser fagforeningsledere blir skutt i Colombia.
Menn og kvinner blir drept for fote i Somalia, fordi de ikke tilhører riktig tradisjon og religion.
I Irak føler ingen ungdom seg trygg på hva framtida vil bringe.
I Darfur i Sudan legger en mor seg hver natt med redsel for om natten vil ta barnet hennes fra henne.
2,5 millioner kvinner og barn er hver år ofre for menneskehandel.
Verden er full av urettferdighet.
Men den er også full av håp.
For det er mulig å skape en annen verden.
Vi har en regjering som sier ja til solidariteten.
Vi øker bistandsbudsjettene til historiske nivå.
Vi trakk soldatene ut av Irak.
Vi er ikke med i en krig som bringer verden lengre unna fred enn noensinne.
For over 7 år siden sa Arbeiderpartiet at vi ikke vil stå og se på at 30 000 barn hver eneste dag dør av vanlige barnesykdommer.
Det fikk resultater.
Norge gikk i front.
Vi økte bevilgningene.
Tok tak i Vaksinealliansens styrende organer.
Trakk med andre.
Mobiliserte norske fagmiljøer.
Og nå – syv år etter ser vi resultater.
150 millioner barn ekstra er vaksinert.
2,3 millioner ekstra liv er reddet.
Tenk på de tallene, prøv å se for dere barneansiktene.
Nå går Norge videre for å gi et avgjørende bidrag til å nå Tusenårsmål fire og fem – om å halvere barne- og mødredødeligheten.
Vi satser på nødhjelp, på fredsbygging, vi kjemper MOT HIV og aids, og vi har slettet gjelden til en rekke utviklingsland.
Vi går også foran i Midtøstenpolitikken.
4080 palestinere er drept siden september år 2000, av dem er 819 mindreårige.
Det er langt over 4 ganger så mange døde palestinere som israelere.
9300 palestinere er fanget i israelske fengsel, mange sitter uten lov og dom.
Palestinerne blir hver dag fornedret og slått på grenseoverganger.
De er nektet mulighet til å gå til sitt arbeid og å skaffe mat til egne barn.
Jeg har selv sett hvordan det bygges elektriske gjerder mellom en olivenbondes hus og hans avling.
Der står han og ser avmektig på at de river levebrødet og jorda hans fra ham.
srael lytter ikke til verdenssamfunnet stemme gjennom FNs resolusjoner, og fortsetter sine overmektige overgrep.
Vår regjering har sagt at vi vil gå i bresjen for en rettferdig verdensutvikling.
Vi har sagt at vi skal ha en egen politikk og vi skal stå opp for det vi tror på.
Vi har strukket hånden ut og sagt at vi vil samarbeide med den nye palestinske regjeringen. 700 000 statlige ansatte i Palestina skal igjen kunne motta lønn med norsk støtte. Skoler kan åpne, sykehus drives videre.
Vi har ikke endret syn på Hamas, vi er dypt kritiske til mye ved dem.
Men Hamas-regjeringen er historie.
Nå er det en samlingsregjering med egen plattform.
Skal vi vende den ryggen? Skal vi splitte det de har samlet?
Vi skal ikke det – vi gjør ikke det.
Skal det bli utsikt til fred i Midtøsten, må konflikten mellom palestinere og israelere løses.
Okkupasjonen må opphøre. Muren må rives.
Palestina må bli egen stat.
Der går Norge foran. Vi tenker selv og vi handler selv.
-
Også i Norge har vi fortsatt utfordringer vi må løse.
Arbeiderpartiet og LO har i år valgt ”Alle skal med” som årets 1. maiparole.
Den handler om at vi skal styrke fellesskapet og ikke egoismen,
den handler om at jeg får det bedre hvis jeg vet at du også har det bra.
Alle skal være med i arbeidslivet.
Alle skal ha en jobb å gå til.
I dag har vi rekordlav arbeidsledighet.
Langt på vei har vi lykkes i å skape arbeid til alle.
Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge.
Ledigheten har ikke vært lavere på nesten 20 år.
Det er over 80.000 flere i arbeid nå enn da den rød-grønne regjeringen tok over.
Men selv om det går bra i næringsliv og økonomi, så går det ikke bra for alle.
Noen som faller utenom.
Det er mange på trygd og det er mange på deltid.
Mange er fortsatt langt fra arbeidsmarkedet.
Altfor ofte har de utenlandsk bakgrunn.
En del eldre har blitt slitt ut i arbeidslivet.
Andre lever med en funksjonshemming, med sykdom eller psykiske problemer. Iblant er det for mange for tøft å mestre tempoet, kunnskapskravene og konkurransen.
Følelsen av å ikke strekke til forsterkes hvis du får beskjed om at du ikke er lønnsom.
Rundt 700 000 personer i yrkesaktiv alder er ute av arbeid fordi de er arbeidsledige, har helseproblemer eller andre sosiale problemer.
Mange av disse kan ikke og skal ikke arbeide.
Men det er veldig viktig å sørge for at de som kan og vil faktisk får mulighet.
De fleste av oss har sikkert snakket med eller hørt om noen som ønsker å arbeide, men som ikke kan ha full stilling.
Alt for ofte fører det til at de stanger i den veggen systemet utgjør, og ikke får bidra med sin arbeidsevne.
Selv om vi lever i en verden med høyt tempo og sterke krav er vårt svar klart også her: -Alle skal med.
Vi må sørge for at systemer og regelverk blir mer fleksible, for vi har ikke råd til å gå glipp av den ressursen disse menneskene utgjør.
Alle skal få mulighet til å skape noe sammen med andre.
Ingen er så sterk at han aldri trenger hjelp fra andre.
Ingen er så svak at han ikke kan bidra med noe.
Skal vi få til dette må alle med.
-
Hvis alle skal med må vi ha en skole som skinner.
En skole som ikke lager klasseskiller, men som har tilbud til alle med et blikk for den enkelte.
Mens foreldrene før i tida var redde for at ungene ikke var god nok for i skolen, stiller mange foreldre i dag spørsmål om skolen er god nok for ungene sine.
Mange foreldre tenker at de heller vil kjøpe seg en privatskoleplass dersom skolen ikke er bra nok.
Men vi vet at en oppblomstring av private skoler fort kan forandre hele skolesystemet til et system hvor vi får A og B skoler,
hvor vi har en skole for de flinke, en for de svake, en skole for jøder, en for kristne og en annen for muslimer.
Det vil skape et samfunn med flere forskjeller, større gap og mindre fellesskap. Det gir en skole hvor ikke alle er med.
Men det hjelper ikke å snakke ideologi når foreldre skal velge skole for barna sine.
Skal vi vinne kampen mot privatisering så må vi sørge for at den offentlige skolen er den beste skolen.
Derfor må vi gjøre skolen bedre.
Og Arbeiderpartiet har en plan.
Vi vil ha flere lærere for hver elev,
og vi vil ha en bedre etter- og videreutdanning for lærerne.
Vi ha lengre skoledager i småskolen.
Vi vil ha flere timer i norsk, matematikk og engelsk, og en time gratis skolefritidsordning med lek og fysisk aktivitet hver dag.
Da blir kvaliteten bedre.
Da kan vi skape en skole hvor alle er med og ingen henger etter.
-
Forrige generasjon av ungdom fryktet atomvåpnene og kjernefysisk ragnarok. Dagens unge frykter global oppvarming og en klimakatastrofe.
De 20 varmeste årene som noen gang i historien er målt, har vært de siste 25 årene.
Temperaturendringer er farlige og uforutsigbare.
Enhver økning i temperaturen vil påvirke den økologiske balansen
Havstrømmer kan påvirkes.
Bare små endringer i temperaturene kan føre til at torsken i Barentshavet gyter og vandrer nye steder. I framtiden er det ikke sikkert det fødes noen ekte lofottorsk i Henningsvær – lofottorsken kan forsvinne.
Halvparten av verdens befolkning bor nærmere kysten enn fem mil.
200 millioner mennesker kan havne på flukt på grunn av klimaet.
Vi må regne med villere, våtere og varmere vær i Norge.
Men Norge er ikke blant de mest utsatte.
Bangladesh er blant de landene som vil rammes hardest av klimaendringer.
Når Himalayabreene smelter vil landet først oversvømmes - deretter rammes av vannmangel.
I Indonesia frykter de at 2000 av landets 18 000 øyer vil forsvinne når havet stiger.
Også klimaproblemene vil ramme de fattigste landene hardest.
I den siste rapporten fra FNs klimapanel har 2 500 vitenskapsfolk kommet fram til en omforent konklusjon: Med 90 prosent sikkerhet kan de nå slå fast at menneskeskapte utslipp av klimagasser skaper global oppvarming.
Det er fullstendig uansvarlig å velge å tro at forskerne tar feil.
Tiden for å vurdere tiltak mot klimaendringer er over. Det haster med handling.
Derfor skal vi ha rensing av CO2 på Mongstad.
Vi skal innføre et nytt system med utslippskvoter for industrien fra 1. januar.
Vi skal mer enn fordoble støtten til ny fornybar energi som bioenergi og vindmøller.
Vi skal øke investeringene i kollektivtransport. Fra 2006 har vi økt investeringene i jernbanene med en milliard
Vi skal legge om avgiftene i miljøvennlig retning.
Vi skal skjerpe krav til energieffektivitet i bygg og boliger slik at energiforbruket går ned med 25 prosent.
Vi skal kutte 30 prosent av utslippene innen 2020, blant annet gjennom en kraftig innsats for å redusere utslippene i andre land.
Jeg vil føle meg sikker på at mine barn skal vokse opp i visshet om at vi ikke sviktet.
Derfor skal vi handle – i solidaritet med dem som skal arve jorda.
Kjære kamerater!
1. mai må være en dag som hjelper oss å minne om dem som har vært modige.
Det ville ikke vært klekket ut en eneste politisk ide, en eneste visjon, hvis våre politiske forbilder gikk rundt og var redde for å gå for langt.
Hvordan skulle vår ideologi blitt til?
Martin Tranmæl ble kasta i fengsel fordi han kjempa for det han trodde på.
Gerhardsen og Bratteli havna i konsentrasjonsleire og kom ut nesten mer døde enn levende.
Jentene som kom hjem fra 12 timers beinhard jobbing på fabrikken, og som dro rett i demonstrasjoner hvor de ble trakassert og slått ned av politiet.
Gutta som stilte seg opp foran sjefen , svarte i øya, med armene i kors og nekta å jobbe før de fikk lønn til dem som hadde kutta av seg en arm på fabrikken, og visste at dette gjør at unga mine må gå sultne de neste ukene
– tenk om de hadde vært redde for hva folk ville si?
Tenk om de hadde vært redde for å bli upopulære?
Det er fordi noen har vært modige at vi er så heldige å bo i verdens beste land å bo i i dag.
Derfor skal også vi fortsette å være modige.
Vi skal føre an i den politiske debatten – på våre premisser.
Vi skal bringe fram i lyset hvilke krefter i samfunnet som vil bygge opp og hvilke som vil rive ned .
Fortsatt i dag bygger vi grunnmuren til en drøm.
Vi vil ha mer fellesskap og solidaritet.
Sammen skal vi skape en bedre verden.
Sammen skal vi løfte verden fram et stykke.
Kjære alle sammen – gratulerer med dagen!
I dag – mens vi heiser flagg og går i tog - blir 70 sivile mennesker drept eller lemlesta av landminer.
I dag – mens vi spiser og koser oss - får 1.500 spedbarn HIV, gjennom å bli smitta av mora si.
I dag – mens vi samles på en dag til ettertanke – dør 30 000 barn av sykdommer du og jeg er vaksinert mot.
1. mai er solidaritetens dag.
Vår solidaritet skal favne de fattige.
Favne de undertrykte.
Favne de forfulgte.
Og mens solidariteten i forrige århundre mest handla om at arbeiderne i Norge løfta seg sjøl og hverandre i flokk- ut av fattigdom og inn i velferdsamfunnet.
Så vil dette århundret kreve solidaritet med de som ikke er så heldige å være arbeidere; de som har falt utafor, og med arbeidere og fattige og undertrykte mennesker over hele verden.
Fordi vi har det godt i Norge har vi et enda større ansvar for å vise solidaritet med de som ikke er like heldige.
Hver dag dør 30 000 barn av sult.
Vi i Europa spiser hvert år is for like mye penger som det ville kostet å gi alle i verden rent drikkevann.
Ikke mer enn det skal til for å gi millioner av mennesker vann som ikke bærer med seg kolera, parasitter og dødelige gifter.
Men likevel klarer vi det ikke.
- Man sier det er fattigdommens ætt.
Så sant et ord.
De eier ikke engang denne plett som de bebor,
først når de dør, så får de eierett til seks fot jord.
Dette skrev Rudolf Nilsen i 1925.
Det er hentet fra et dikt som handler om hvordan vi i Norge var fattige,
men Rudolf Nilsen sier i diktet at han tror på framtida, og at vi vil skape et samfunn der alle har gode kår.
Han skriver:
Og derfor er min sang en sang til dig om femti år:
du fulgte ætten på dens nye vei mot andre kår,
du var så lykkelig å være mig i denne vår!
Du så min drøm få liv.
Du så vår ætt bli rik og sund.
Du fant dig ikke selv en rolig plett, en alders lund,
før hele ætten hadde fått sin rett til gård og grunn.
Rudolf Nilsen fikk på mange måter rett.
Norske ungdommer lærer nå at Norge blir kåret til verdens beste land å bo i, år etter år.
Arbeiderbevegelsen har alltid kjempet mot urettferdighet, mot at noens overflod hindrer andres oppreisning, mot misbruk av makt og midler.
Nå er det først og fremst utenfor Norge den største urettferdigheten skjer.
Flere sulter i dag enn for 10 år siden
Vi ser fagforeningsledere blir skutt i Colombia.
Menn og kvinner blir drept for fote i Somalia, fordi de ikke tilhører riktig tradisjon og religion.
I Irak føler ingen ungdom seg trygg på hva framtida vil bringe.
I Darfur i Sudan legger en mor seg hver natt med redsel for om natten vil ta barnet hennes fra henne.
2,5 millioner kvinner og barn er hver år ofre for menneskehandel.
Verden er full av urettferdighet.
Men den er også full av håp.
For det er mulig å skape en annen verden.
Vi har en regjering som sier ja til solidariteten.
Vi øker bistandsbudsjettene til historiske nivå.
Vi trakk soldatene ut av Irak.
Vi er ikke med i en krig som bringer verden lengre unna fred enn noensinne.
For over 7 år siden sa Arbeiderpartiet at vi ikke vil stå og se på at 30 000 barn hver eneste dag dør av vanlige barnesykdommer.
Det fikk resultater.
Norge gikk i front.
Vi økte bevilgningene.
Tok tak i Vaksinealliansens styrende organer.
Trakk med andre.
Mobiliserte norske fagmiljøer.
Og nå – syv år etter ser vi resultater.
150 millioner barn ekstra er vaksinert.
2,3 millioner ekstra liv er reddet.
Tenk på de tallene, prøv å se for dere barneansiktene.
Nå går Norge videre for å gi et avgjørende bidrag til å nå Tusenårsmål fire og fem – om å halvere barne- og mødredødeligheten.
Vi satser på nødhjelp, på fredsbygging, vi kjemper MOT HIV og aids, og vi har slettet gjelden til en rekke utviklingsland.
Vi går også foran i Midtøstenpolitikken.
4080 palestinere er drept siden september år 2000, av dem er 819 mindreårige.
Det er langt over 4 ganger så mange døde palestinere som israelere.
9300 palestinere er fanget i israelske fengsel, mange sitter uten lov og dom.
Palestinerne blir hver dag fornedret og slått på grenseoverganger.
De er nektet mulighet til å gå til sitt arbeid og å skaffe mat til egne barn.
Jeg har selv sett hvordan det bygges elektriske gjerder mellom en olivenbondes hus og hans avling.
Der står han og ser avmektig på at de river levebrødet og jorda hans fra ham.
srael lytter ikke til verdenssamfunnet stemme gjennom FNs resolusjoner, og fortsetter sine overmektige overgrep.
Vår regjering har sagt at vi vil gå i bresjen for en rettferdig verdensutvikling.
Vi har sagt at vi skal ha en egen politikk og vi skal stå opp for det vi tror på.
Vi har strukket hånden ut og sagt at vi vil samarbeide med den nye palestinske regjeringen. 700 000 statlige ansatte i Palestina skal igjen kunne motta lønn med norsk støtte. Skoler kan åpne, sykehus drives videre.
Vi har ikke endret syn på Hamas, vi er dypt kritiske til mye ved dem.
Men Hamas-regjeringen er historie.
Nå er det en samlingsregjering med egen plattform.
Skal vi vende den ryggen? Skal vi splitte det de har samlet?
Vi skal ikke det – vi gjør ikke det.
Skal det bli utsikt til fred i Midtøsten, må konflikten mellom palestinere og israelere løses.
Okkupasjonen må opphøre. Muren må rives.
Palestina må bli egen stat.
Der går Norge foran. Vi tenker selv og vi handler selv.
-
Også i Norge har vi fortsatt utfordringer vi må løse.
Arbeiderpartiet og LO har i år valgt ”Alle skal med” som årets 1. maiparole.
Den handler om at vi skal styrke fellesskapet og ikke egoismen,
den handler om at jeg får det bedre hvis jeg vet at du også har det bra.
Alle skal være med i arbeidslivet.
Alle skal ha en jobb å gå til.
I dag har vi rekordlav arbeidsledighet.
Langt på vei har vi lykkes i å skape arbeid til alle.
Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge.
Ledigheten har ikke vært lavere på nesten 20 år.
Det er over 80.000 flere i arbeid nå enn da den rød-grønne regjeringen tok over.
Men selv om det går bra i næringsliv og økonomi, så går det ikke bra for alle.
Noen som faller utenom.
Det er mange på trygd og det er mange på deltid.
Mange er fortsatt langt fra arbeidsmarkedet.
Altfor ofte har de utenlandsk bakgrunn.
En del eldre har blitt slitt ut i arbeidslivet.
Andre lever med en funksjonshemming, med sykdom eller psykiske problemer. Iblant er det for mange for tøft å mestre tempoet, kunnskapskravene og konkurransen.
Følelsen av å ikke strekke til forsterkes hvis du får beskjed om at du ikke er lønnsom.
Rundt 700 000 personer i yrkesaktiv alder er ute av arbeid fordi de er arbeidsledige, har helseproblemer eller andre sosiale problemer.
Mange av disse kan ikke og skal ikke arbeide.
Men det er veldig viktig å sørge for at de som kan og vil faktisk får mulighet.
De fleste av oss har sikkert snakket med eller hørt om noen som ønsker å arbeide, men som ikke kan ha full stilling.
Alt for ofte fører det til at de stanger i den veggen systemet utgjør, og ikke får bidra med sin arbeidsevne.
Selv om vi lever i en verden med høyt tempo og sterke krav er vårt svar klart også her: -Alle skal med.
Vi må sørge for at systemer og regelverk blir mer fleksible, for vi har ikke råd til å gå glipp av den ressursen disse menneskene utgjør.
Alle skal få mulighet til å skape noe sammen med andre.
Ingen er så sterk at han aldri trenger hjelp fra andre.
Ingen er så svak at han ikke kan bidra med noe.
Skal vi få til dette må alle med.
-
Hvis alle skal med må vi ha en skole som skinner.
En skole som ikke lager klasseskiller, men som har tilbud til alle med et blikk for den enkelte.
Mens foreldrene før i tida var redde for at ungene ikke var god nok for i skolen, stiller mange foreldre i dag spørsmål om skolen er god nok for ungene sine.
Mange foreldre tenker at de heller vil kjøpe seg en privatskoleplass dersom skolen ikke er bra nok.
Men vi vet at en oppblomstring av private skoler fort kan forandre hele skolesystemet til et system hvor vi får A og B skoler,
hvor vi har en skole for de flinke, en for de svake, en skole for jøder, en for kristne og en annen for muslimer.
Det vil skape et samfunn med flere forskjeller, større gap og mindre fellesskap. Det gir en skole hvor ikke alle er med.
Men det hjelper ikke å snakke ideologi når foreldre skal velge skole for barna sine.
Skal vi vinne kampen mot privatisering så må vi sørge for at den offentlige skolen er den beste skolen.
Derfor må vi gjøre skolen bedre.
Og Arbeiderpartiet har en plan.
Vi vil ha flere lærere for hver elev,
og vi vil ha en bedre etter- og videreutdanning for lærerne.
Vi ha lengre skoledager i småskolen.
Vi vil ha flere timer i norsk, matematikk og engelsk, og en time gratis skolefritidsordning med lek og fysisk aktivitet hver dag.
Da blir kvaliteten bedre.
Da kan vi skape en skole hvor alle er med og ingen henger etter.
-
Forrige generasjon av ungdom fryktet atomvåpnene og kjernefysisk ragnarok. Dagens unge frykter global oppvarming og en klimakatastrofe.
De 20 varmeste årene som noen gang i historien er målt, har vært de siste 25 årene.
Temperaturendringer er farlige og uforutsigbare.
Enhver økning i temperaturen vil påvirke den økologiske balansen
Havstrømmer kan påvirkes.
Bare små endringer i temperaturene kan føre til at torsken i Barentshavet gyter og vandrer nye steder. I framtiden er det ikke sikkert det fødes noen ekte lofottorsk i Henningsvær – lofottorsken kan forsvinne.
Halvparten av verdens befolkning bor nærmere kysten enn fem mil.
200 millioner mennesker kan havne på flukt på grunn av klimaet.
Vi må regne med villere, våtere og varmere vær i Norge.
Men Norge er ikke blant de mest utsatte.
Bangladesh er blant de landene som vil rammes hardest av klimaendringer.
Når Himalayabreene smelter vil landet først oversvømmes - deretter rammes av vannmangel.
I Indonesia frykter de at 2000 av landets 18 000 øyer vil forsvinne når havet stiger.
Også klimaproblemene vil ramme de fattigste landene hardest.
I den siste rapporten fra FNs klimapanel har 2 500 vitenskapsfolk kommet fram til en omforent konklusjon: Med 90 prosent sikkerhet kan de nå slå fast at menneskeskapte utslipp av klimagasser skaper global oppvarming.
Det er fullstendig uansvarlig å velge å tro at forskerne tar feil.
Tiden for å vurdere tiltak mot klimaendringer er over. Det haster med handling.
Derfor skal vi ha rensing av CO2 på Mongstad.
Vi skal innføre et nytt system med utslippskvoter for industrien fra 1. januar.
Vi skal mer enn fordoble støtten til ny fornybar energi som bioenergi og vindmøller.
Vi skal øke investeringene i kollektivtransport. Fra 2006 har vi økt investeringene i jernbanene med en milliard
Vi skal legge om avgiftene i miljøvennlig retning.
Vi skal skjerpe krav til energieffektivitet i bygg og boliger slik at energiforbruket går ned med 25 prosent.
Vi skal kutte 30 prosent av utslippene innen 2020, blant annet gjennom en kraftig innsats for å redusere utslippene i andre land.
Jeg vil føle meg sikker på at mine barn skal vokse opp i visshet om at vi ikke sviktet.
Derfor skal vi handle – i solidaritet med dem som skal arve jorda.
Kjære kamerater!
1. mai må være en dag som hjelper oss å minne om dem som har vært modige.
Det ville ikke vært klekket ut en eneste politisk ide, en eneste visjon, hvis våre politiske forbilder gikk rundt og var redde for å gå for langt.
Hvordan skulle vår ideologi blitt til?
Martin Tranmæl ble kasta i fengsel fordi han kjempa for det han trodde på.
Gerhardsen og Bratteli havna i konsentrasjonsleire og kom ut nesten mer døde enn levende.
Jentene som kom hjem fra 12 timers beinhard jobbing på fabrikken, og som dro rett i demonstrasjoner hvor de ble trakassert og slått ned av politiet.
Gutta som stilte seg opp foran sjefen , svarte i øya, med armene i kors og nekta å jobbe før de fikk lønn til dem som hadde kutta av seg en arm på fabrikken, og visste at dette gjør at unga mine må gå sultne de neste ukene
– tenk om de hadde vært redde for hva folk ville si?
Tenk om de hadde vært redde for å bli upopulære?
Det er fordi noen har vært modige at vi er så heldige å bo i verdens beste land å bo i i dag.
Derfor skal også vi fortsette å være modige.
Vi skal føre an i den politiske debatten – på våre premisser.
Vi skal bringe fram i lyset hvilke krefter i samfunnet som vil bygge opp og hvilke som vil rive ned .
Fortsatt i dag bygger vi grunnmuren til en drøm.
Vi vil ha mer fellesskap og solidaritet.
Sammen skal vi skape en bedre verden.
Sammen skal vi løfte verden fram et stykke.
Kjære alle sammen – gratulerer med dagen!
