Jegerprøven er verdt å blogge om. Anne Sofie, Gro Mette og eg var veldig spent da vi kjørte mot Tiruleiken borettslag på Romsås, hvor den lokale jegerforeningen holder hus. Det sto blant annet på infoarket- "ikke ta med våpen før du får beskjed om det"..nei vel, ikke det at vi har noen våpen å ta med, eller at vi tenkte at de skulle brukes der oppe på Romsås....
Fordommene var ganske store, men vil man bli jeger så vil man.. Men i rommet satt 10 jenter og noen gutter, og veldig hyggelige kursledere. Begge lederne snakker tilogmed som om de kommer fra Moss.. ælj (elg), faul (fugl), skauen osv... Nå er vi veldig gode på ulike typer våpen og ammunisjon og vi vet at vi ikke skal skyte jaktkameraten vår. Riktignok har vi en deltaker som allerede har kjøpt seg pumpehagle, og som har en del spørsmål, det kan nok komme flere blogger om akkurat det temaet.
Det har åpnet seg en hel ny verden på utstyrsfronten! Hvilket gleder den som har følt litt i det siste at nytt turutstyr nå egentlig ikke er nødvendig, det meste er i havn. Men nå trengs det litt av hvert! Sekk med stol (så en veldig fin en i butikken i dag), viltposer, jaktklær (hvis man ikke vil opponere og jakte i fjellklær), rød lue, rypegalge, jaktradio kanskje og for å ikke snakke om hagle, patroner, patronbelte, rifle, kikkertsikte, futteraler, - det vil ta mange år før man er oppe og går på utstyrsfronten. Vi ble også veldig anbefalt våpenskap, det er ikke helt billig det hele.